Det er en tid for alt.
De kjente visdomsordene fra den gamle boken sier oss en ubønnhørlig sannhet om at tider skal komme, tider skal henrulle. Og i vår nære og kjente fotballverden er det slik at man ikke kan spille spiss hele fotball-karrieren. På et eller annet tidspunkt er det lurt å trekke seg litt lenger tilbake på banen. La nye spillere ta ansvaret både på midten og helt fremme der det kjempes hardest. Være med på å fóre disse spillerne med gode, erfarne fremspill og innspill slik at de kan score mål og få kjenne gleden over å være i fokus, samtidig som de overtar prestasjonsangsten og forventningspresset. Mange av fotballhistoriens spisser fikk et lengre liv på banen ved å trekke ned i forsvaret og samle opp det som ble til overs av tilbakespill og taktiske disposisjoner. Ein skigard kan’kje vare evig, veit du … heter det også i en trivelig visetekst.
Like til Betlehem har vært en viktig del av livet mitt helt fra høsten 1985. Ni ganger har vi spilt denne musikalen på teaterscenen – åtte på Agder Teater og en gang, den første, i Grimstad kulturhus.
En hærskare av ivrige, smilende og syngende pilegrimer i alle aldrer har vært med i reisefølget, noen opptil flere ganger. Og publikum strømmet til og fylte teatret! For en glede, for et privilegium!
Spør meg ikke hvordan og hvorfor.
Jeg håper selvsagt at denne familie- og generasjonsmusikalen vil leve videre. At nye musikere, sangere og dansere i alle aldrer fortsatt kanskje finner glede i å ta frem noe av dette ved juletid. Denne fortellingen som alltid vil ha noe sant, varmt og godt å fortelle oss. Det skjedde i de dager – dengang. Og enda har vi anledning og lov til å fokusere på denne religiøse kulturarven som har vært der fra slekt til slekt. Den arven skal det nok mye til å slette ut, selv i vår sekulære tid! Musikk og sang ligger så sterkt og dypt nedfelt i oss at selv ikke musikkbransjens industrialiserte og digitaliserte perfekte verden vil noen gang kunne erstatte menneskestemmen. Nærheten og ektheten i den fyrste song eg høyra fekk. Et eller annet sted fra.
Barnet i krybben, Maria og Josef, de hellige tre konger og vismenn, englene og hyrdene på marken. Etter fattig evne har jeg prøvd å male denne vidunderlige fortellingen i ord og toner og litt fri diktning. Hvis noen har gjemt det og fortsatt vil gjemme det i sitt hjerte, så værsågod! Det ville glede en Startpatriot og melodisnekker fra Kvadraturen. Kanskje bør det bli en ren kirkeutgave av Like til Betlehem? Kirkene er jo blitt så populære nå i adventstiden. Vi får se.
Herberget i Agder Teater ble åpnet for meg og oss åtte ganger. Mye godt ligger igjen i veggene der nede, av varme juleakkorder – sang og dans fra en tallrik Betlehemsflokk.
Byen og landsdelen er og bør være stolt av dere.
Og til slutt, takk til dere, mine aller nærmeste, som har merket og båret Betlehemstrykket mest i alle disse årene. Du, kjære Grethe, og barna våre Tone Charlotte og Nils Christian, som har vokst opp med og levd med alle disse sangene og denne musikken og selv vært på scenen. Denne gangen kommer barnebarna Elias, Josefine og Ludvig for å se hva morfar har stelt i stand.
Slekt skal følge slekters gang. Ringen er sluttet.
“… Og det skjedde da englene var faret fra dem opp til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt …”
Her i juleevangeliet hos Lukas, i en eldre oversettelse, fant jeg navnet til musikalen
– Asbjørn Arntsen
