Instruktør Alex Scherpf skrev dette i programmet:
«2010 er det 25 år siden jeg begynte som profesjonell teater- arbeider, og i 21 av disse årene har ”…like til Betlehem” vært en del av bagasjen min. En bagasje som har vært en ren fornøyelse å bære. Når Asbjørn Arntsen nå velger å pensjonere sin medvirkning i dette hjertebarnet, er det bare å gratulere han på det hjerteligste med å ha skapt og opprettholdt en kjærkommen teater- og juletradisjon i Kristiansand. Titusener av mennesker har trofast strømmet til denne forestillingen og latt seg bevege av Arntsens barnlig naive blikk på juleevangeliet.
Så det blir jo spennende å se om denne suksesjon blir båret videre av andre enn opphavsmannen selv. Men akkurat nå er det årets utgave det gjelder.
Til lykke med den kjære Asbjørn og alle medvirkende. Hjertelig velkommen til publikum – og en velsignet jul til alle.»
En natt på Betlehemsmarken
Det går mot en lang og kald natt et stykke utenfor Betlehem. Det snaue gresset er kledd av perlelignende doggdråper. Sauene har gått til ro. Hyrdene ser slitne på hverandre og nyter denne rolige timen før de skal sove. En tar på seg ekstra tøy for natta, en annen pleier et gnagsår han har slitt med, mens eldstemann alt har sovnet. Stjernene lyser over hyrdene, og i denne natten lyser de klarere enn noensinne. Bildene på himmelen skaper trygghet når rovdyrene er ute på jakt. Hyrdefruene steller hjemme, og en fembarnspappa sitter og kjenner på lengselen etter å se sine barn i øynene. Når han lukker dem kan han se smilene. Han burde vært hjemme nå.
Noen har hørt rykter om at det er født en redningsmann i Betlehem, men ingen tør tro på det. Slike rykter har bestandig gått rundt de mange hyrdebål på Betlehemsmarken. At noen konger fra Østerland mener det samme får ikke jordnære hyrder til å endre på planene. Allikevel har alle et håp. De tror at denne frelseren skal komme, men ingen kan se det for seg. Aran er trett. Han vet at han må gå den vakta ingen andre vil ha. Sammen med sovende gjetere, sauene og frykten for de ville dyrene får han plutselig et syn på himmelen. Himmelen har aldri vært slik. Aldri så nydelig. Aldri så full av håp og aldri så full av stjerner. Aran synger om fredsfyrsten som snart skal komme. Lyset blir sterkere. Ja det fyller hele himmelen. Hyrdene skjønner at de er midt i den natten de har drømt om siden de var små. De er ikke i tvil. De går mot Betlehem.
André Vaaler
