Det ble enda noen konsertforestillinger i Kilden, kun to år etter de forrige.
5000 billetter ble solgt til de fem forestillingene.
Emil Otto Syvertsen kommenterte i Fædrelandsvennen :
« Dette er juleforestillingen som har det meste: En hærskare av engler i de vakreste kostymer, de mest bedårende knøtte-engler, en megaflokk med gjetere til å få gåsehud av, vi snakker om mannskoret Gaasehud. Her er 70 landsbybarn og landsbyungdommer, åtte slavinner og femten hovedroller samt et orkester med elleve musikere. Å ha 150 aktive på scenen må for regien være ikke bare en øvelse i stressmestring, men også en prøvelse. Line Key Graarud har gjort en formidabel jobb.
Forestillingen har «det meste» også rent musikalsk og melodisk; musikalballader som kiler i øret, barnesanger som aldri glemmes, skummel musikk til Herodes og hans vakter, og til og med operarecitativ med cembaloakkompagnement. Den fengende kjenningsmelodien «La oss gå like til Betlehem» er like militant som «Do you hear the people sing» i «Les Miserables» eller en klassekampsang. Jødisk-klingende ringdansmusikk glir over i Birger Aulins (83) bestefarsang, alt fra opphavsmannen Asbjørn Arntsens krukke, en skulle nesten tro den kom fra Sarepta.
…
Sanglig er det stor variasjon fra Magne Fremmerlids fantastiske opera-Herodes, til de små barnas «Vi har ikke gull eller», for ikke å snakke om «Himlen er så full av stjerner» – barnestemmer til å smelte av. Ett navn kan jeg ikke unngå å nevne denne gangen: Espen Garriot som David – midt blant alle julestjernene er det fristende å si at en stjerne er født. Scenisk nærvær, klar og tydelig tekst i fulltonende melodiføring gjorde «Kom og bli med i stalla vår» til et høydepunkt.»
