”Jeg er liten, men vil så gjerne finne veien hjem engang.” heter det i sangen «… like til Betlehem» er en vakker og tidløs julemusikal, og Asbjørn Arntsens sterke tekster og melodiske kraft gjør at den fortsatt er levende.
Det var Harald Fjelde som anbefalte meg for Asbjørn i 1986. Like til Betlehem skulle bli større, mer kompakt og med en symfonisk bredde. Alex Scherpf og Ole Teddy Berger kom inn i fellesskapet med nye idéer og tanker. Alle var med på å skape et større konsept.
Jeg kom fra et helt annet miljø, musikalsk sett og bidro både som trommeslager og synthesist. Tiden var inne for å skape de store lydbildene og jeg fikk være med på å utforme arrangementene. Jeg fikk lov til å fargelegge det hele. Den første innspillingen var i Sela studio i 1986. Den andre ble spilt inn i min egen musikalske hule, studio 90 i Materialstykket på Grim. Hele tiden, ja nesten ustanselig ble vi introdusert for nye komposisjoner, nye idéer og nye solister. Det var et lite eventyr for å si det mildt.
Det var fordi Asbjørn skrev helt spesielle ting at jeg ble med i denne bevegelsen. Jeg har alltid vært en melodiker og opptatt av melodiens kraft. Den evnen har Asbjørn til de grader. Tenk deg ”Som den vakreste morgenstjerne” med Hilde Haraldsen Sveen eller ”Himlen er så full av stjerner” med en sart og klar barnestemme. Når strofen ”Jeg er liten, men vil så gjerne finne veien hjem en gang” kom, gråt jeg hver eneste gang.
Tidløshet er det jeg først forbinder med denne forestillingen. Dette begrepet som ikke er så mange forunt å benytte. . Det var denne tidløse og melodiske kraften som sammen med en hel gjeng dedikerte og dugnadsinnstilte musikere skapte øyeblikkene, momentene når alt klaffet.
Alt handlet om å få det til. Jeg spilte både trommer og synth på den tiden . Det var opplevelser jeg aldri glemmer. Jeg kan fortsatt huske da alle i orkesteret så på hverandre og skjønte at vi hadde skapt noe magisk sammen.
Det var den totale dugnad. Samholdet var enormt. Det fantes ikke støtteordninger. Vi gjorde det ikke på grunn av noe , men på tross av noe. Ildsjelene var så mange, og de holdt skaperevnen og fellesskapet varmt og berikende.
For noen få år siden fikk jeg for alle første gang se stykket sammen med familien. Det var en mektig opplevelse. Når det er god musikk, er det som regel også et bra konsept.
Like til Betlehem skulle vært på Kilden for lenge siden. Nå håper jeg inderlig at denne forestillingen kan finne sin faste plass i kulturlivet i Kristiansand. Dette stykket har beveget hele Sørlandet i 30 år. Sangene lever langt utenom byen vår, og store og små sangere og dansere har sammen med en stor flokk musikere bidratt til mer enn musikk.
Like til Betlehem har skapt identitet, humor, fellesskap og ettertanke.
Gratulerer med 30 år!
Bjrøn Ole Rasch
Fra programheftet
